Barnet vokser og er ikke lenger et spedbarn eller en baby. Hun eller han er blitt en smårolling. Med alle de utfordringer og gleder det innebærer.

En del smårollinger begynner i barnehage og det betyr å møte andre barn. Nærkontakt med mange barn innebærer også økt tilgang på smitte. For mange nye barnehagebarn betyr det mye syk – dessverre.

Innkjøring i barnehage varer ofte bare en kort uke. Den helsemessige innkjøringen kan pågå hele høsten og kanskje vinteren også.

Ro
Vi mener at det er viktig å ikke skynde seg tilbake i barnehage og jobb, men gi barnet tid til å komme gjennom forkjølelsen, den femte barnesykdommen eller hva det skulle være. Gi barnet noen rolige dager med god pleie. Ro, nok væske (vann, lunkent er best!) å drikke og masse kjærlighet kan være en viktig investering for barnets helhetlige helse.

Homeopater behandler mange smårollinger for ulike gjentatte infeksjoner. At barnet er litt syk i blant, er nødvendig for at immunforsvaret skal øve seg. Men gjentatte infeksjoner kan unngås.

Får barnet ”alt som går”, foreslår vi at du etablerer kontakt med en dyktig og barnekjær homeopat MNHL slik at barnet kan få hjelp til å styrke immunforsvaret. Hyppig sykdom sliter på barnet på alle plan.

HODELUS

Lus kommer som epidemier i blant. Barnehagebarn og småskolebarn er mest utsatt. Mange synes lus er kjempe-ekkelt og vil helst unngå å befatte seg med den slags.
Det er bare det at lusene ikke skiller på folk. Alle kan få lus og du kan like godt lære deg hvordan du sjekker barnet for lus, først som sist.
Utstyr du trenger:
En lusekam, en fintannet liten sak du får på apoteket. Godt lys!
Du kan gjerne gre gjerne barnet mens han eller hun holder holdet over et hvitt papirark.
Levende lus kan kjemmes ut i fuktig eller vått hår. Men mange ganger finner man bare egg, og eggene er enklest å oppdage i tørt hår.
Om du så oppdager lus, er du ikke i tvil! Da ser du små sorte skapninger som kravler iherdig rundt i barnets hår. Det kan være to eller ti lus. Sjelden flere..

Men hvordan sjekke barnet?
Let deg gjennom hele barnets hodebunn og hår. Bruk kammen og se godt etter.
Eggene sitter fast på håret og lar seg nesten ikke dras av. Eggene kan være gulhvite eller grålige, og de sitter ofte tett ved hodebunnen. Områdene rundt ørene, i nakken og foran i hårfestet i pannen er viktig å sjekke spesielt.

Hva gjør du om barnet har fått lus?
Bare de som har påvist lus skal behandles, ikke de som man ikke finner noen antydning hverken til egg eller lus på. Apoteket selger forskjellige lusekurer. De består av mange sterke virkestoffer, stoffer vi nødig gnir inn barnets hodebunn med ellers. Lusemidler er tøffe saker, men må man så må man, tenker du trolig som de fleste.
Det finnes en alternativ lusekur og det finnes minst to viktige argumenter for å velge denne. Lusene kan ha blitt resistente overfor lusekuren du får på apoteket og denne alternative lusekuren er minst like effektiv.

LUSEKUR:
5 ml tea-tree-olje
5 ml lavendel-olje
25 ml vodka
75 ml vann

Tea-tree-oljen bør være konsentrert og er ikke å få i Norge (for tiden). Bestill fra internett eller kjøp den inn i et annet land, for eksempel Danmark. Lavendelolje får du på apotek eller i helsekostforretninger. Bland ingrediensene godt sammen. Og oppbevar blandingen på en egnet flaske. Gni barnets hodebunn og hår godt inn med blandingen. Gjør dette om kvelden og vask barnets hår neste morgen. Bruk en fintannet kam og kjem gjennom barnets hår når det er fuktig. Døde og svimeslåtte lus fjernes på denne måten. For mange holder det med en natts behandling, men mange foretrekker å gjenta behandlingen tre kvelder på rad.

Du finner registrerte og kvalifiserte homeopater på Norske Homeopaters Landsforbunds medlemsliste.


Spørsmål og Svar

Hva er det egentlig som skjer når barn får øreverk?
Faren til Leik på 2,5 år.
Svar av Siri Aabel (nov-06)

Øreverk, ørebetennelse, ørekatarr er betegnelser vi bruker når barn får ”vondt i øret”.
Et lite barn kan våkne midt på natten og hyle, ta seg til øret og si at det gjør vondt. Noen barn reiser seg opp, beveger seg, virker rastløs, er feberhet og tørst, mens andre blir liggende i sengen uten å røre seg, og insisterer på å ligge med det vonde øret hardt ned i puten. De opplever at det lindrer smerten. Barna vil få den samme diagnosen hos fastlegen, nemlig otitis media acuta, på norsk akutt mellomørebetennelse. Diagnosen er basert på to ting: at barnet har smerte og at trommehinnen er rød (ikke hvit og skinnende). Forskning har vist at slike akutte ørebetennelser går fint over av seg selv hos de fleste, og man velger å foreskrive ”bare” nesedråper og smertestillende som samtidig gir en febernedsettende effekt (Paracet for eksempel). Hos noen barn går det hull på trommehinnen, verk renner ut og hullet gror av seg selv. Tidligere var det vanlig at ”ørebarna” fikk mange kurer med antibiotika. Hvorfor får noen barn dette igjen og igjen, og hva man kan gjøre for å forbygge og evnt. behandle det på en ”naturlig” måte?
Den akutte smerten er gjerne et uttrykk for en energiblokkering og kan korrigeres med både homeopatisk medisin og akupunktur. Derfor kan det være lurt å ha noen homeopatmidler i huset, se Helle Skjønsbergs bok Friske barn, under akutt-midler. Man kan massere soner for ørene under foten, området ved basis av 4.tå. Du kan evt. dryppe øret med lunken olje tilsatt hvitløk. Om barnet plages med tilbakevendende øreverk, bør man be om henvisning til øre-nese-hals spesialist. Pga. fare for nedsatt hørsel med påfølgende dårlig språkutvikling, vil spesialisten kartlegge om barnet har såkalt kronisk mellomørebetennelse med påvisbar væske i mellomøret. Tiltaket er å legge inn et dren slik at væsken kommer ut i øregangen. Homeopater og akupunktører har god erfaring med slike kroniske tilfeller, og dren blir dermed unødvendig.
Til slutt vil jeg nevne kosthold; mange har erfart at melk og melkeprodukter kan være årsaken til slimdannelse i både luftveier og ører. Noen ”øre-nese-hals barn” kan bli helt symptomfri når melk fjernes helt fra kostholdet.

Overvektige barn. Hva kan man gjøre?

Svar av lege og homeopat Siri Aabel (6.sep.-06)
Uttrykk som ”litt lubben”, ”i godt hold” eller ”valpefett” brukes av voksne om barn som er mer eller mindre overvektige. Svært ofte blir de ertet av jevnaldrende (men også voksne kan komme med sårende slengbemerkninger) og dette kan tidlig gi en opplevelse av at noe er galt eller unormalt ved dem.
En pappa sa en gang til sin sønn på 12: ”nå må du se å få av deg det valpefettet da!” En meget uklok bemerkning som resulterte i langvarig spisevegring og ulyst mot å vokse. En annen 12 åring hadde kanskje ikke brydd seg, men hos denne gutten var det akkurat en slik kommentar som startet en spisevegring.
Hva man konkret bør gjøre avhenger av barnets alder, hvor stor overvekt samt om en eller begge foreldre har et vektproblem. En sjelden gang kan vektproblemet skyldes lavt stoffskifte. Dette kan sjekkes med en enkel blodprøve. Jeg anbefaler et legebesøk der man tar opp dette på en forsiktig måte. Noen barn har ingen opplevelse selv at de er overvektig, mens andre sier: ”jeg blir ertet på skolen fordi jeg er for tjukk”. Da er det viktig å ta tak i problemet, ta barnet på alvor og kartlegge flere sider av saken. Jeg pleier å forklare barnet (4 år og oppover) at kroppen må ha riktig bensin akkurat som en bil. Noen matvarer er ikke bra bensin mens andre er veldig bra. Samtidig må man gi foreldrene en forståelse av at det handler om karbohydrater av den typen som har høy glykemisk indeks. Dvs. barnet tåler ikke disse i for store mengder fordi det fører til for høy insulinutskillelse med påfølgende fettlagring. Med andre ord alle former for sukker og stivelse bør unngås helt eller delvis litt avhengig av hvor overvektig barnet er. Man må venne barnet til å spise seg mett på proteiner og fett og holde igjen på stivelsesholdig mat som pasta, pizza, spaghetti, brød, kjeks, kaker, brus, kornblanding osv. Jeg nevner aldri ordet slanking eller diett, men fokuserer på et kosthold som er riktig for dem og deres familie. Gode tips finnes i bla Dr. Fedon Lindbergs bøker. Et slikt kosthold kan være sunt for hele familien og det finnes matkurs der man kan få veiledning også for barn.
En annen viktig ting er bevegelse! Barn elsker å røre seg, men de må selv få være med å bestemme slik at det blir lystbetont. Bare det å lekesloss på gulvet er god trim, det gir også fin nærkontakt med den voksne.
Altså: kombinasjon individualisert kost og mye trim gir glade og normalvektige barn.


Som pappa vil jeg at sønnen min skal bli litt tøffere i leken, enn hva min litt engstelige kone anser er greit. Har dere noen gode argumenter til våre diskusjoner? Far til ett-åring

Svar fra Lene Røtterud homeopat MNHL, 10. oktober 2006
Jeg vil starte med å si at barn som får lov å bevege seg blir glade og smarte!
Fagfolk innenfor mange forskjellig felt er enige om at det er sunt for barn å bruke kroppen sin. Det har vært en trend de siste årene å forebygge skader og fall, en trend som har ført til engstelige foreldre, barn som ikke får lov å prøve seg på lekeplassen, sågar lærere som ikke vil ta med klassen sin ut på ekskursjon. Det å klatre, balansere, henge, krabbe og bevege seg i ulendt terreng har vist seg å være stimulerende for den intellektuelle utviklingen.

Idrettslektor Ivar Mytting ved Idrettshøyskolen i Oslo er en av de som har interessert seg spesielt for dette tema og han mener at barn som klatrer øver opp kroppen til en beredskap for å takle situasjoner både fysisk og mentalt. De blir trent til problemløsning, og til raskt å finne fram til de gunstigste løsningene. Barnepedagogen Kurt-Ivar Morsdal mener barn psykisk får glede av å bruke kroppen sin, prøve seg på utfordringer og oppleve at de mestrer dem. Dette kan igjen føre til bedre selvbilde og selvtillitt.
Hjernen blir påvirket på en spesielt god måte hos små barn som får lov å være aktive.
Forskning viser at myelinet i hjernen, som faktisk bare dannes ved aktivitet og bevegelse, sørger for at hjernesignalene tar kortest mulige vei. Denne påvirkningen slutter i 11-12 års alder.

Curling barn er et relativt nytt begrep. Dette er barn som møter lite motstand, foreldrene vil koste alle hindringer av banen før barna selv støter på dem. Dette kan være i overført betydning eller rett og slett direkte. Uteområdene er ikke lenger tilrettelagt for lek på samme måte som for få år siden. Dette er med på å vanskeliggjøre barns naturlige lek i fritiden.
Før fikk man følgende trussel fra mor eller far om man oppførte seg dårlig; Hvis du ikke tar deg sammen nå, får du ikke lov å gå noe mer ut å leke i dag. I år 2006 lyder trusselen slik til lille Ole; Hvis du ikke hører nå må du gå ut og får ikke lov å være inne (og spille spill/se på DVD )

Til engstelige foreldre vil jeg si at det er lurt å ha tiltro til hvordan barna løser motoriske utfordringer, ha is i maven, kanskje blir du overrasket over å se at barnet ditt både har bedre balanse og er sterkere enn du tror, og at barnet ditt faktisk selv innimellom innser sine fysiske begrensinger.