Det er gjort mye forskning på de komplementære eller alternative behandlingsformene. Forskning innenfor disse behandlingsformene gjøres hovedsakelig innenfor den empiriske forskningstradisjonen. Det er forsket mye på barns effekt av både behandling med homeopati, akupunktur og massasje. Klinisk utgjør barn behandlet med homeopati den største gruppen. Det er vanskelig å forske etter de strengeste forskningskriteriene med dobbelt-blinde studier med standarisert behandling til alle pasientene i studien. Det er jo nettopp styrken ved disse behandlingsformene, at man tar hensyn til de individuelle symptomene, hvordan hver pasient kan oppleve plagene sine på eget vis.

Homeopati er den mest brukte alternative behandlingsformen i Norge og 26% av pasientene hos homeopat er barn under 10 år. (NOU 1998:21 Alternativ medisin)


Homøopati mot luftveisinfeksjoner hos barn — 14.04.05
Homøopatisk forebygging av øvre luftveisinfeksjoner hos barn gir bedre resultat enn ved annen behandling, sier homøopat Aslak Steinsbekk i sin doktorgradsavhandling.
— Anne-Lise Aakervik, SINTEF.

I en randomisert studie ble 169 barn som hadde vært til lege på grunn av en øvre luftveisinfeksjon (ØLI), rekruttert til å være med på å undersøke effekten av forebyggende homøopatisk behandling. Disse ble delt i to grupper, hvorav den ene fikk time til homøopat med en gang, som forskrev behandling på vanlig måte. Den andre gruppen ble satt på venteliste og fikk først komme til homøopat etter tre måneder, forteller homøopat og sosiolog Aslak Steinsbekk ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU.
- Gjorde denne gruppen andre ting for å forebygge i mellomtiden?
- Noen oppsøkte lege, andre gjorde ingenting i den perioden. Vi ser at uansett hva ventelistegruppen gjorde, var forekomsten av ØLI signifikant lavere hos dem som fikk homøopatisk behandling med en gang (åtte dager på tre måneder), sammenlignet med den andre gruppen som sto på venteliste, eller benyttet annen behandling ved behov mens de ventet (13 dager på tre måneder).
- Homøopatisk behandling ser dermed ut til å hindre tilbakefall hos barna i forbindelse med gjentatte luftveisinfeksjoner, sier Steinsbekk.

Tredobling av barn
Resultatet kommer frem i doktorgradsavhandlingen til Aslak Steinsbekk. Han er den første homøopaten i Norge som tar doktorgrad.
Avhandlingen tar også for seg hvorfor foreldre velger å gå til homøopat, og om hvorvidt foreldres selvmedisinering av barn er annerledes enn hva en homøopat ville forskrive.
- Bakgrunnen for undersøkelsene er at det nesten er en tredobling i antall barn som går til homøopat, sier Steinsbekk. Cirka 40 prosent av pasientene vil være under 16 år, og det er mye. Hud- og gjentatte luftveisplager er hovedårsakene til at barn kommer til homøopat. Det finnes lite forskning på effekten av behandlingen, derfor var det relevant finne ut dette.

Homeopati virksomt blant barn i Italia
I en helt ny undersøkelse som omfattet over 20.000 barn i Italia, fant man at 7,6% av barna hadde blitt behandlet med homeopati. 80% av foreldrene sa at barna var blitt helt friske. Undersøkelsen i Italia ble gjennomført ved å intervjue alle medlemmer av 60.000 husstander i 1998 - 2000. Totalt hadde 9,1% av barna brukt alternativ medisin, så homeopati er klart mest brukt. Det er foreldre med høy utdanning, høy inntekt og som er i aldersgruppen 35-44 år som bruker slik behandling til sine barn. Den viktigste grunnene for å bruke alternativ medisin, var at foreldrene forventet at den var mindre skadelig enn skolemedisin.

Referansen til undersøkelsen er: F Menniti-Ippolito, E Forcella, E Bologna, L Gargiulo, G Traversa, R Raschetti. Use of unconventional medicine in children in Italy.
Eur J Pediatr (2002) 161: 690-690.


BARN TRENGER Å GJENNOMGÅ FEBERSYKDOMMER FOR Å BLI FRISKE VOKSNE
Nytt lys på infeksjoner hos barn av Heinz Wittwer, Sveits.

I moderne vestlig medisin har man alltid drømt om et liv som er absolutt fritt for enhver manifestasjon av sykdom. Sykdom har blitt oppfattet utelukkende som uforenlig med livet, og det må derfor unngås og kjempes imot så godt det lar seg gjøre.

Man burde ideelt sett bli født frisk, og forbli sunn inntil man dør på en behagelig måte 120 – 130 år senere. Ved WHOs verdenskongress i Alma Ata i 1978, samlet man seg om dette synet under mottoet ”Helse for alle i året 2000”. I dag vet vi at dette målet ikke er nådd, men idealet består. De omfattende genforskningsprosjekter som er på gang, lover fortsatt å gjøre denne drømmen om til virkelighet, bare noen få år etter skjema. Men i det siste er det kommet fram bevis for at ideen om at mennesket er i stand til å leve et liv i absolutt sunnhet kan være en illusjon basert på gale forestillinger om helse og sykdom. De seneste vitenskapelige funn som er gjort synes å indikere at sykdom er en nødvendig tilstand for å holde seg frisk. Kan hende er sykdom like umulig å skille fra livet som sorg; slik at det å leve hele livet som totalt sunn og frisk er like umulig som å leve i total lykke. Denne nye innsikten stammer hovedsakelig fra forskning omkring atopi (medfødt overfølsomhet mot visse stoffer), resultatene er oppsummert nedenfor. Sammenheng mellom infeksjoner hos barn og atopi.

Utbredelsen av atopiske sykdommer (høysnue, kløende hudsykdommer og astma) har økt betydelig over hele verden i løpet av de siste tretti år. Lenge fant man ingen forklaring på denne økningen. Men nylig har det framkommet stadig flere bevis som slår fast at fraværet av infeksjonssykdommer i barndommen kan spille en viktig rolle i utviklingen av atopiske sykdommer.
Den første som antydet dette var D.P. Strachan, som i 1989 viste at risikoen for barneeksem og høysnue hos voksne er direkte forbundet til det antall eldre søsken man har vokst opp med. Deretter konkluderte han med at atopi kan ha tiltatt i vestlige samfunn på grunn av at barna blir mindre utsatt for infeksjoner i tidlig barndom, noe som henger sammen med bedre hygiene og at familiene har færre medlemmer enn tidligere. Senere bekreftet en gruppe forskere ledet av E. Von Mutius den samme sammenhengen mellom utbredelsen av atopi og antall søsken. Straks etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland satte de i gang med å demonstrere hvilken effekt luftforurensning har på astma, ved å sammenligne befolkningen fra de tidligere separerte delene av landet. De ventet å finne at folk fra det sosialistiske Øst-Tyskland i større grad led av astma enn sine vestlige landsmenn, fordi disse var blitt konstant utsatt for en kraftigere luftforurensning. Men overraskende nok var det motsatt.

Befolkningen i det ”rene” Vest-Tyskland hadde en overvekt av astma som var omtrent tre ganger høyere. Dette kan ha sammenheng med det faktum at i Øst-Tyskland ble nesten alle småbarn plassert i store daghjem, mens mødrene i Vest-Tyskland hadde langtids fødselspermisjon etter nedkomsten.

I en tysk studie med barn fra husholdninger med tre personer ble det vist at risikoen for å utvikle atopiske sykdommer senere i livet økte til det dobbelte hvis barnet startet i barnehagen ved tolv til tjuetre måneders alder, sammenlignet med barn som begynte da de var mellom seks og elleve måneder. Dersom barnet ble holdt hjemme (dvs. borte fra et sted hvor det kunne bli utsatt konstant for all slags smitte) i to år eller mer, økte risikoen til 2,7 ganger.

Det første direkte beviset for at infeksjoner hos barn kan ha en beskyttende virkning stammer fra Guinea-Bissau, Vest-Afrika. Der har en studie vist at barn som hadde meslinger i løpet av de først seks leveårene, hadde mindre sjanse til å få atopiske lidelser enn de som var blitt vaksinert, og derfor aldri hadde hatt sykdommen.

Ikke bare ser det ut til at kontakten med syke jevnaldrende spiller en rolle, men også mengden av mikrober generelt. To studier gjort i Italia, en med italienske militærstudenter, og en med befolkningen i San Marino, har uavhengig vist at bærere av antistoffer mot hepatitt A virus (en god indikator for å være utsatt for avføringssmitte) er mindre tilbøyelig til å utvikle astma. Kontakt med avføring er sannsynligvis også årsaken til at man i Sveits har funnet at forekomsten av høysnue og allergisk overfølsomhet hos barn som bor på bondegård er tre ganger mindre i sammenligning med jevnaldrende fra samme landlige omgivelser. Også barn som fødes inn i familier med kjæledyr som katter og hunder har mindre tendens til å utvikle en atopisk lidelse. En studie som nylig er gjort i USA viste at barn som ikke er allergiske, generelt vokste opp i mer støvete husholdninger enn sine allergiske jevnaldringer. Undersøkelser fra så forskjellige land som Irland og Fiji har vist at å leve under fattigere forhold, selv om dette assosieres med en økt risiko for infeksjoner, resulterer i en vesentlig beskyttelse mot astma.

På grunn av en økende mengde indisier, er det generelt akseptert i vitenskapelige kretser i dag, at for gode hygieniske forhold, samt fraværet av infeksjoner tidlig i barndommen spiller en viktig rolle i utviklingen av atopiske lidelser, desto mer siden det en ”mekanisk” forklaring på dette faktum. Det handler om immunforsvarets T-lymfocytter, en komplisert prosess som vi velger å ikke gå inn på her. Vi kan illustrere det på følgende måte: et immunforsvar som ikke stadig holdes aktivt ved å få eliminere alle slags smittestoffer fra tidlig barndom av, vil til slutt kunne produsere allergier av ren og skjær ”kjedsomhet”!

Oversatt fra Homeopathic Links, Winter 2001, vol. 14 (4) av homøopat MNHL Hilde Moldestad for Homøopatisk tidsskrift nr. 4-2002

(Hele artikkelen kan leses i Homeopathic Links, Winter 2001)