I Norge er vi flinke, vi ligger på verdenstoppen når det gjelder AMMING! Og vi er heldige som kan velge hva vi vil gi barna å spise.

At amming er best tør være kjent for alle og morsmelken er perfekt tilpasset barnet. Amming er naturlig og svært praktisk. Morsmelken er fullverdig og inneholder alt det lille barnet trenger. Maten er serveringsklar akkurat når barnets behov melder seg. De edle dråpene dekker mer enn behovet for føde. Mors antistoffer (motstanden mot sykdom) overføres direkte fra mor til spedbarnet. Ammingen sikrer barnet tilknytning og livsnødvendig nærhet. I tillegg er amming også godt for mors kropp, livmoren trekker seg raskere sammen og mor føler at kroppen henter seg inn etter kraftanstrengelsen en fødsel er.

Ikke amme?
Noen får ikke til å amme. Vi i friskebarn har behandlet mødre med å få i gang melkeproduksjonen, og gitt mor homeopatisk medisin som bidrar til at hun produserer nok melk. Dette er ikke egnet for egenbehandling, du trenger en dyktig homeopat. Søk på nhl.no etter en homeopat i nærheten.

Heldigvis finnes det alternativer dersom mor ikke ammer. Mange tror at det kun finnes morsmelkserstatning av kumelk, fremstilt som pulver som man rører ut i kokt vann. Men i dag kan du også få andre melketyper som barnet kan få fra første stund.

Med økende allergi-tendenser, les mer under allergi, er det viktig for mange å finne frem til en melk som barnet tåler og som ikke irriterer tarmen.
Vanlig kumelk er det næringsmiddelet som flest reagerer på.
Barnets tarm er ”lekk”, det vil si at den slipper igjennom større molekyler av stoffer som barnet kan reagere på til blodbanen, enn hva tilfellet er for mer modne tarmer. Dette er en av årsakene til at barn kan ”vokse av seg” allergien.

Du kan få spesielle morsmelkerstatninger som er tilpasset allergiske barn. Melkeproteinet er spaltet slik at barnet tåler melken bedre. Det finnes to varianter.
En er nøytral og den andre er tilsatt de gode melkesyrebakteriene som et positivt supplement.

Du bør konferere med barnets lege om du mistenker allergi eller at barnet ikke tåler melken av andre grunner.
Om barnet skulle vise seg å være allergisk - og trenger den spesialfremstilte melken, kan dere eventuelt få den på blå resept.

Hoppemelk
Etter morsmelk mener vi at HOPPEMELK er nest best.
Melk fra hesten ligner morsmelk mer enn vanlig ku- eller geitemelk.
Hoppemelk kan brukes til barn fra første stund.
Hoppemelken har noe mindre av det nødvendige fettet enn morsmelken, og det er den viktigste forskjell på morsmelk og hoppemelk. Derfor må du tilsette melken litt essensielt fett.

Du bør tilsette 1 teskje tistelolje til 1 dl ferdig utblandet hoppemelk. Tistelolje fås i helsekostforretninger.

Hoppemelken er det beste alternativet til morsmelk, men den er dessverre kostbar.
Vi håper at barn som hverken får morsmelk eller tåler kumelk (på grunn av melkeproteinet eller melkesukkeret) etter hvert kan bli ernært på hoppemelk.
Om etterspørselen etter hoppemelk øker vil den muligens bli rimeligere?

Når bør barnet begynne med fast føde?
Det offentlige anbefaler fullamming til barnet er seks måneder. Det vil si bare morsmelk i et halvt år. Vi synes det er flott med de barna dette passer for!
Men det er ikke alle som klarer seg på morsmelk til de er seks måneder.
Om barnet er sultent, trenger det mat! Dette vet foreldre like godt som oss.
Noen barn som har hatt god nattsøvn lenge og som begynner å våkne flere ganger om natten, for eksempel fra fire måneders alder, kan trenge mer mat.
Begynn med litt velling, gjerne på formiddagen i starten.

Hirse først
Alle er enige om at barn bør få det beste og stadig flere foreldre ønsker å gi barna renest mulig mat. Vi anbefaler at du velger HIRSEGRØT når barnet begynner med fast føde.
Hirse er en kornsort som sammen med (mors)melk gir barnet 100 % fullverdig kost. Og hirsen inneholder ikke gluten eller andre stoffer som barnet kan reagere på.
Du får hirse i helsekostforretninger og den er som regel økologisk eller biodynamisk dyrket.
Ikke fall for fristelsen av å sukre vellingen eller grøten. Spedbarnet har velutviklet smak som gjenkjenner søtt raskt. Hirse har en anelse søtsmak, nok for en som bare er vant til søtsmaken fra melk.

Fast føde er ikke fast, men flytende i starten. Du begynner med å tynne hirsen ut med mye vann og gjør den litt mer tyktflytende etter hvert. Det er helt vanlig at barnet ikke jubler over vellingen, men gi tål og fortsett hver dag en ukes tid. Som oftest blir barnet mer interessert etter hvert.

Barnemat er spennende, synes vi! Og det er ikke vanskelig...
Og det er ikke vanskelig å lage barnematen selv.
Du får barnemat på glass av forskjellig kvalitet, også fremstilt av økologisk dyrkede råvarer.
I Helios-butikker får du biodynamisk fremstilt barnemat på glass og de er ikke vesentlig dyrere enn vanlig barnemat i dagligvarebutikken.

Gjøre selv:
Kok grønnsaker godt møre og mos dem, med en stavmikser, i foodprosessor (matmølle) eller gjennom en sil. Du kan gjerne tilsette maten litt god olje, for eksempel 1 ts tistelolje.

Mange foretrekker å begynne med potet som kokes godt og moses. Som et alternativ til vanlig potet, kan du prøve søtpotet. Rør inn en ts god olje og server!

Andre grønnsaker kan komme etter hvert. Vi anbefaler at du begynner med en smak av gangen og utvider etter noen uker. Det er mer enn nok nytt for det lille barnet som ikke er vant til eller trenger variasjoner ennå.
Både banan og avocado er fiks ferdig barnemat som barnet kan spise rett fra skallet. Banan er god næring. Men ikke gi barnet banan om det er snørrete, for banan gir mer slim.
Avocado er super næringsriktig mat til babyen. Men IKKE dersom det er allergi i familien, eller mistanke om allergi. Dette gjelder spesielt nøtteallergi, avocado er en slags nøtt.

Vi legger ut flere gode oppskrifter etter hvert.
Tips oss gjerne dersom du har oppskrifter på hjemmelaget baby- og barnemat som krabaten liker.

Les gjerne Helle C. Skjønsbergs bok Friske barn med homeopati og naturlige råd om barns ernæring for få tips angående måltider, oppskifter og mer. Du kan også stille spørsmål til oss her på friskebarn.no.
Homeopat MNHL Hilde Fløtten har videreutdanning innen ernæring og hun svarer gjerne på spørsmål om barnemat.


Sukkerunger — av Homeopat MNHL Helle C. Skjønsberg

Homeopatisk behandling av barn er vanlig. 37 % av Norges befolkning har vært hos homeopat og en av fem pasienter er barn, forteller tall fra en nyere undersøkelse, gjengitt blant annet i Lægeforeningens tidsskrift. Homeopatisk medisin fremstilles av nær sagt alle slags stoffer – også raffinert, hvitt sukker.
Medisinene gis etter en helhetlig vurdering av barnet. Homeopatisk fremstilt sukker kan være skreddersydd til barn med sukkerhunger!

Homeopatisk medisin er potenserte preparater og medisinen prøves ut på friske mennesker før symptomer kan kureres. Hver medisin har sin spesifikke legemiddelbeskrivelse. I denne beskrivelsen inngår både fysiske, psykiske og generelle symptomer og reaksjoner.
Homeopatisk fremstilt sukker går under betegnelsen SACCARUM officinalis.
Og hva skjer når vi prøver ut Saccarum? Eller; hva kan homeopatisk fremstilt sukker kurere?
Saccarum fremkaller – og kurerer – uro. Intense, krevende barn som stadig putter noe i munnen kan gi homeopaten indikasjoner på at Saccarum er den medisinen barnet trenger. Barnet kommer kanskje for å få hjelp med problematisk adferd, en plagsom hoste eller urinveisinfeksjon. Det er slik at den homeopatiske medisinen kurerer de symptomer og reaksjoner som det opprinnelige stoffet fremkaller.

Må ha det, bare MÅ ha det!
Barna som får Saccarum er ofte mer opptatt av søtt enn andre barn, all slags søtt. Slikkerier, søtt pålegg, kaker og snop. Og de tåler ofte søtt dårlig. De kan bli generelt ”satt ut” av store inntak av søtt, de kan bli totalt energiløse eller nærmest hyperaktive. Mange forteller at barna virker ulykkelige etter store inntak av sukker. Enkelte barn kan gi seg over og gråte i timevis etter slike utskeielser. En del av de barna som får Saccarum er usikre, engstelige og virker lite trygge på at de får nok kjærlighet. Sjalusi kan være et tema for disse barna. Foreldrene forteller om barnas sterke behov og deres trang til umiddelbar behovs-tilfredsstillelse. Barna kan putte noe i munnen nærmest hele tiden eller sutte på noe konstant. De kan bite eller suge på dynesnippen eller jakkeslaget, de kan bite negler eller tygge opp blyanter, leker eller hva som helst. Mange foreldre kjenner igjen barnet sitt i denne litt forenklede fremstillingen av Saccarum-barnet. Og mange norske barn spiser alt for mye sukker.
Sukker er skadelig. Vi vet det og vi ønsker å gjøre noe med det, sier foreldrene. Men det er ikke så lett, for vi lever i en sukker-kultur. Homeopater og pasienter erfarer at vi kan hjelpe barna. For mange er det tilstrekkelig å kutte ut synlig sukker, redusere søtt pålegg og holde seg til en gang i uken er nok–godteri-regelen, altså ganske enkle sukker-restriksjoner.

Jeg har en sønn på 3.5 år som ofte klager over vondt i magen og promper mye.
Er det noe jeg kan gjøre?
Lena, mor til Jesper

Svar fra lege og homeopat Siri Aabel, 4.juni-07
Barn har ofte mange rare ”vondter” og magen er et sted som rommer mye! Det kan være alt fra kvalme, romling, luftsmerter, diffust ubehag, sure oppstøt og press, men også uro og engstelse.
Mange voksne husker at de hadde mye vondt i magen som barn og mange husker ”nervøs mage”; dvs at de måtte løpe på do hver gang de gruet seg til noe. Nyere forskning har funnet en sammenheng mellom tanker og tarm (”vi tenker med tarmene”), denne retningen er en del av det man i dag kaller nevroimmunopsykologi. Det er jo nettopp dette kinesisk medisinere har visst i tusenvis av år, der de for eksempel hevder at milten har ansvar for fordøyelsen og at for mye bekymring og grubling kan svekke energiforsyningen til fordøyelsesorganene med påfølgende problemer. Mange forteller også at ”dette hadde jo mamma og mormor også” - og dermed er genene noe av forklaringen.

Andre mulige årsaker kan være:

1. Hva med kosten? Du kan ta vekk alt av melk og melkeprodukter i en 14 dagers periode. Gi for eksempel rismelk, soyamelk eller kokosmelk istedet. Følg med på avføringens konsistens og om barnet får mer eller mindre luft.
2. Deretter kan du prøve å fjerne alt med gluten i tillegg. Du kan godt fjerne både melk og gluten samtidig, det er ikke farlig! Og følg med på barnets avføring! Dersom magen roer seg uten gluten og melk, kan du anta at det er noe med disse matvarene som barnet ikke tåler. Her trenger du antagelig hjelp fra en homeopat eller ernæringsterapeut som kan mer om dette. Det kan også være andre matvarer barnet ikke tåler. Dette kan være en stor utfordring å finne ut av.
3. Har barnet fått en eller flere antibiotikakurer? Da er det lurt å bygge opp igjen tarmfloraen med det vi kaller ”snille bakterier” Du får kjøpt produkter som inneholder slike i helsekostforretninger - de kalles med et fellesnavn: probiotika. Syrnete melkeprodukter er ofte ikke nok, men er fint som vedlikehold.
4. Får barnet ditt fluortabletter? Disse er søtet med kunstig søtstoff og dette er det mange barn som får vondt i magen av. Dette gjelder også ungdommer som konstant går med tyggis. Kutt ut i en periode, og følg med på klager om magevondt. Ofte forsvinner plagene veldig fort.
5. Er barnet ditt på do regelmessig? Noen barn gruer seg til toalettbesøk fordi det er hardt og vanskelig å få avføringen ut. Dette kan gi kronisk forstoppelse med magevondt, da trenger barnet kyndig hjelp. En 3-4 åring har man jo stort sett oversikt over, men forhør deg om de går på do i barnehagen og hva som skjer der. Enkle kostendringer kan løse problemet.
6. Har barnet ditt hatt et kraftig eller stygt fall? Dette kan gi feilstilling i skjelettet, særlig ryggsøylen som igjen kan føre til alle slags plager med fordøyelsen. Kiropraktikk, osteopati eller craniosacralterapi har hjulpet mange barn med kolikk, fordi ”noe skjedde” under fødselen.
7. Trivsel……har barnet ditt det bra? Var det skilsmisse, tap av kjæledyr, en snill bestemors dødsfall, eller andre påkjenninger som startet det hele? Her kan homeopati være fantastisk for å hjelpe barnet til balanse og omstilling.

Hva slags mat bør jeg gi sønnen min? Han spytter ut det meste jeg prøver å gi ham og han vil egentlig bare ha brystmelk.
Hanne, bekymret mor til Tobias på 10 måneder.

Svar fra homeopat MNHL Helle C. Skjønsberg, 30.04.07
Noen barn foretrekker brystmelk og jeg skjønner godt at du blir litt bekymret, nå er han stor og trenger mer mat. Enkelte barn er sære og vil bare ha brystmelk, og det kan være vanskelig å få dem til å akseptere at mat også kommer på skje. Du trenger en standhaftig tålmodighet, noe du trolig har erfart. Har du prøvd hirsevelling? Du kan evnt prøve med moden avocado, rett fra skallet. Mat ham med en teskje. Avocado må ikke gis til barn dersom man mistenker allergi, da avocado er en nøtt.
Jeg tror det er lurt å bestemme deg for at han skal ha ett måltid annen mat i døgnet til å begynne med. Og når det passer dere at han får det, vet du best selv. Mange er mest mottagelige om morgenen eller formiddagen.
Gi ham hirsevelling eller avocado når han er opplagt og passelig sulten. Gi ham noen ts og vær glad om han svelger litt. Ikke forvent at han skal like flere matsorter før han er godt tilvent den ene du velger ut. Sett av en ukes tid før du evnt prøver med en annen matsort.

Lar du han sitte sammen med dere når dere spiser? La ham oppleve situasjoner hvor man spiser sammen, men ikke press ham til å spise selv. Mange barn blir nysgjerrige av at andre spiser. Du kan evnt la ham suge på en brødbit eller noe av den maten dere spiser. Han er stor nok til å smake og kanskje gir han selv uttrykk for at det er noe han liker. Ris, potet eller andre grønnsaker kan være mat han selv finner ut at han liker – etter hvert. La ham få en bit, noen riskorn eller hva dere har - foran seg og se om han plukker noe i seg.